lørdag 27. august 2011

Skolestart i Bergen

Jeg har vært fadder. Dette innlegget skulle egentlig vært ute for en uke siden. Jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal hente meg inn igjen. Det er mest fordi rommet mitt ser slik ut:





















Jeg har ikke vaska, ikke rydda, ikke pakka ut, og det er ikke snakk om at jeg makter å gjøre noen av de overnevnte på HVERTFALL fire dager til.

Fadderuka var fet nok, jeg var full og det var alle andre også.



































Så var jeg på Gatas Parlament-konsert på Kvarteret. Det er uten tvil den villeste bassen jeg NOEN gang har hørt, og jeg har vært på mange konserter. Ble til og med retweeta av Dj-en. Det måtte jeg ha med her, kun fordi jeg har aldri vært så kul hele mitt liv.




























Gatas Parlament. Dette var for øvrig det beste bildet jeg klarte å ta, men det er fordi jeg opererer med et kamera som synger på siste vers, speilrefleksen måtte jeg nemlig selge for å få råd til Roskilde. Det var verdt det. 























Samtidig som livet går sin gang og alt dette skjer fylles det stadig opp med nye roser på Den Blå Steinen.






















søndag 14. august 2011

Oh precious Bergen


Jeg er endelig tilbake i regnbyen Bergen og er sykt entusiastisk, selv om det ikke syns på bildet.



























I dag starter mine dager som fadder. Jeg har ikke vært full siden Roskilde, og har planer om å være den fulleste og mest udregelige av alle i hele gruppa. Hverken fadderbarn eller faddere skal være fullere enn meg.

I går var det lørdag, og selv om jeg egentlig ville vært full da også ble det heller til at jeg viste en nyhitflyttet kompis rundt i byen.

Vi stakk ned til Torgallmenningen, og der skulle det tilfeldigvis være konsert med filharmonien og Lars Vaular.

Alle disse møtte opp for å se konserten. 




















Lars Vaular er lite døvt da.





















Greit, så var det ingen på scenen akkurat da vi kom. For alt jeg vet hadde han allerede spilt. Vi traff på han fyren her da. Nesten like creepy som Lars Vaular. 


























Jeg veit han bare prøver å tjene til livets brød stakkar, men jeg får noia ass. Vet ikke hvorfor. 

Uansett så stakk vi videre for å spille PlayStation hos en annen kompis. Der satt vi og spilte Crash Bandicoot til klokka to på natta, mens alle andre normale mennesker var opptatt med å tweete hvor fett det var på Øya.

Nå er det bare én ting jeg lurer på. Hvorfor sier google at klokken er halv fire på natta når den faktisk er kvart på ett på dagen? Jeg ser jo ut som den taperen når dere føkker opp klokkeslettet på bloggen min!   

mandag 1. august 2011

Månen

Plutselig kommer Norge tilbake i en rytme igjen. Jeg tror det er bra, selv om mange av oss fortsatt går rundt i etterdønningene av nasjonalt sjokk.


Jeg var på Månefestivalen i helgen. Etter å ha jobbet ræva av meg hele uken var det godt å ta en øl med gode kompiser. For ikke å snakke om at jeg fikk sett KVELERTAK og Kvelertak er faen meg awesome!!





















De startet konserten med ett minutts stillhet for Oslo og Utøya, det synes jeg var fint.
Etter det var det fullt liv, og vokalisten kastet seg ut i publikum flere ganger før han på siste låta forsvant så resten måtte spille ferdig uten ham. Etter det så vi ikke noe mer til den fyren.






















For ikke å snakke om at jeg fikk en positiv overraskelse.

Da vi skulle bytte inn billettene mot festivalbånd skjedde det nemlig noe fint. Jeg stod bak noen kompiser i køen, og de som meg hadde billett til kun fredagen. (For dem som ikke vet det er Månefestivalen en liten helgefestival i Gamlebyen i Fredrikstad. Litt hippie, veldig hyggelig.) De før meg i køen fikk utdelt et blått dagsbånd og et rødt bånd som viser at man er over atten og har lov til å drikke. Da turen kom til meg strakk jeg ut hånda, bare for å oppdage at båndutdelermannen forsøkte å sette på meg et ORANSJE bånd. Jeg tenkte 'hva faen, må jeg vise leg på en jævla FESTIVAL' og sa følgende:
«HVA ER DÉT FORNO? SKAL IKKE JEG FÅ SÅNN RØDT DRIKKEBÅND JEG ELLER? JEG FÅR SÅNN RØDT DRIKKEBÅND, IKKE SANT??!»

Jeg tror til og med jeg trakk til meg hånda litt.

Mannen så på meg og sa «Joda, du får det. Det her er festivalbåndet.»

'Åja', tenkte jeg og gikk ut av køen med ett oransje og ett rødt bånd. Så var det noen som spurte meg om jeg skulle være der hele helgen, hvorpå jeg svarte at nei, for jeg skulle jobbe lørdag og søndag.

«Men du har jo helgebånd!»

HAHA. De i luken på Månen kan visst ikke lese, så de ga meg et bånd for hele helgen.

Jeg ga det til en kompis som ville se Motorpsycho på lørdagen.

Utenom dét har jeg ikke gjort annet enn å jobbe den siste uken. Jo, forresten, jeg var på H&M og tok bilder av de styggeste klærne jeg fant. Denne vant tror jeg.






mandag 25. juli 2011

Døden skal tape

Kjære Norge.
Vi skal komme oss gjennom dette også. Det er godt å se at vi viser hverandre all den omtanke vi kan i krisetider, akkurat som våre forgjengere har gjort før oss. Vi viser at vi er en sterk nasjon som holder sammen, som trøster hverandre, hjelper til der vi kan og som ikke lar oss knekke. Vi tar vare på hver landsmann, og gi trøst når det trengs. Vi er alle sammen om dette. Vi er alle sterkt preget. La oss dyrke kjærligheten i oss og dele den ut til hver og én.

































"Krig er forakt for liv, fred er så skape. Kast dine krefter inn, døden skal tape."

mandag 18. juli 2011

Hat, episode 1.

Da jeg tidligere ankom Fredrikstad for å nyte en stille og velfortjent fridag i solen ble jeg møtt av blant annet dette synet.






















Jeg tenkte:



























Selvfølgelig måtte det være kamp i byen den dagen jeg hadde fri. Jeg syns fotball er en drittsport av utenomjordiske dimensjoner, og er det ett menneskeslag jeg ikke har noe til overs for så er det fotballsupportere. Hvorfor?

1: De ser ufattelig tåpelige ut i alle stygge supporterdrakter deres begrensede fantasi og hjernekapasitet klarer å produsere. Vi har allerede synkronpåkledning i samfunnet, det heter campingbunad.

2: De liker fotball. Bare dét er nok til at jeg syns de er plagsomme. Ta dere sammen og lik heller det jeg liker. Fotball er ikke inkludert på den listen.

3: De skråler og skriker verre enn folk i torturkammer. Også skal de helst ha med seg høytalere slik at de kan være sikre på at absolutt ALLE hører maset deres. I tillegg var de i dag nødt til å blaste Björn Rosenström og Plumbo DRITHØYT fra de samme høytalerene. Vi hater dere allerede! DERE GJØR DET BARE VERRE! 

Som om ikke FFK-kamp er ille nok fra før av skulle de atpåtil spille mot Brann, laget med de supporterne som skriker og roper høyest og MEST. På fotballpuben i Bergen, byen hvor jeg tilfeldigvis bor og studerer når jeg ikke er hjemme på østlandet, trenger det ikke en gang være kamp for at tilhengerne skal sitte der fra klokken 12.00 til klokken 03.00. På HVERDAGENE. For ikke å snakke om at lydnivået på maset er nesten like høyt som når det faktisk er kamp.

SKJERP DERE, HJERNEDØDE TULLINGER!! Skaff dere et liv, finn dere en skikkelig hobby! Start en blogg som ingen leser, for eksempel! (...)
















Sånn, nå har jeg fått ut frustrasjonen og hatet enn så lenge. Neste gang står hundeeiere for tur. 

torsdag 14. juli 2011

twitter

Twitterkontoen min er offisielt åpnet for fullt og i bruk. Jeg har blitt en twittertøs, og jeg vet ikke helt hvordan det ble sånn. Som nevnt i et tidligere innlegg skaffet jeg meg twitter for to år siden, sånn cirka på samme tid som jeg startet å blogge for første gang. Jeg blogget en stund, men twitter ble stående nesten urørt av mine innfall og tanker. Jeg klarte vel å presse ut et par tweets før den støvet ned i to år. 

Da jeg for noen dager siden skulle inn der bare fordi det var lenge siden sist hadde jeg faktisk GLEMT både brukernavnet mitt OG passordet!

Jeg prøvde å huske det, men når jeg tenker for hardt blir jeg bare til en zombie.




























Heldigvis fins e-mail, så jeg trengte ikke være zombie så lenge før jeg fikk begge deler tilsendt.

Plutselig åpnet en helt ny verden seg! Twitter er jo faktisk GØY, av en eller annen merkelig grunn. Tidligere har jeg klart meg med idiotiske statusoppdateringer på facebook, men nå kan jeg drite meg ut dobbelt ved å bruke twitter i tillegg! Internett er herlig, dere. 

Jeg tror jeg er i ferd med å utvikle et kjærlighetsforhold til twitter.



























Hvis det i det hele tatt finnes noen som leser denne bloggen, og vedkommende muligens syns jeg ser litt sånn retard ut på dette bildet, så har vedkommende antakeligvis rett.  

onsdag 13. juli 2011

Let's make those teeth WHITE AGAIN!

I dag fikk jeg en pakke i posten

Jeg syns det er fenomenalt å få pakker i posten, selv om jeg har bestilt dem fra internett helt selv og på forhånd vet hva som kommer. Nevnte pakke var fra Dentaworks, jeg har nemlig bestilt meg BLEKINGSGEL OG GREIER.



























Dere -hvis jeg har noen lesere i det hele tatt enda- skjønner det at Piraten hadde regulering i hele to og et halvt år.
Forhistorien: Da jeg ble heftig påkjørt som elleveåring var det selvfølgelig nødvendig å ta røntgen av tennene mine, sånn i tillfelle de var nære ved å dette ut på grunn av flighten jeg hadde opp i lufta før jeg landet på panseret av bilen før jeg rullet ned i asfalten. Det viste seg for øvrig at påkjørselen ikke hadde gjort skade på tennene, men at de var nære ved å dette ut allikevel på grunn av to hjørnetenner som lå på tvers.
Hva skjer med munn-anatomien, liksom.

Uansett. To operasjoner og to og et halvt år med reggis og nedverdigelser senere satt jeg der med tenner som siden den gang har sett slik ut:





















Når jeg nå skal bruke utallige timer på pakken fra Dentaworks, forventer jeg for øvrig at tennene mine skal se cirka slik ut:





















Nå har jeg allerede prøvd den ut én gang, men jeg kan ikke se noen forskjell enda. Jeg velger å tro at jeg har blitt lurt frem til det motsatte er bevist, om utallige timer behandling. Det er best for dem at det funker, ellers sender jeg djevelpapegøyen min Taco på dem.


























Neida, han er ikke en djevel på ekte, altså. Dette var halloween-kostymet hans for to år siden.

Historien om Taco skal jeg fortelle en annen gang.